2010

Kjære slekt og venner

Jeg skriver til dere med stor frimodighet om min hjertesak!

Sist høst var jeg i Bolivia for å besøke Kjerstin som arbeider frivillig i en stiftelse som har flere diakonale prosjekt. Hun er knyttet til et prosjekt som arbeider inn mot statlige barnehjem slik at barna som bor der, under svært dårlige kår, kan få både bedre livskvalitet, omsorg og kjærlighet. Det var rørende å se barn og unge løpe Kjerstin imøte med en gang hun kom innenfor porten. Sterkt å oppleve varme omfavnelser, glade smil og skinnende øyne. Kjerstin så den enkelte – trøstet de som var lei seg, lyttet, roste og gav håp i en håpløs tilværelse med en engels tålmodighet. Og jeg glemmer aldri at en liten” kjærlighet på pinne” kunne glede så mye. Barna flokket seg rundt meg da de skjønte at de fikk hver sin. En liten seksåring tok hånden min og leide meg inn på rommet hvor hans seng var. Der la han “kjærligheten” sin fint under hodeputen slik at han kunne se på den og “eie” den ei stund før han smakte på det søte og gode.

Jeg fikk høre historier som rystet meg langt inn i sjela om hva barn må tåle. Jeg lærte noe om at nød og fattigdom kan forandre de ansvarlige voksne til svært så uansvarlige og farlige voksne. Møtet mitt med skadeskutte små barn og litt eldre barn, med smerte og håpløshet i de vakre øynene sine, satte sine spor som det var umulig ikke å bli berørt av.

Jeg husker at jeg tenkte, da jeg vinket farvel, at jeg skulle ønske jeg kunne gi mye mer enn “kjærlighet på pinne”. Slik begynte et engasjement og en hjertesak for meg!
Jeg visste plutselig at det var i Sucre i Bolivia jeg skulle få dele av min overflod.

Heldige meg som hadde en pappa og to onkler som vågde å bruke sin lille oppsparte egenkapital til å bygge opp en bedrift i Ørsta like etter krigen.
Heldige meg at denne bedriften har ekspandert og gått godt.
Heldige meg som kunne få ta del i et salg med god fortjeneste.
Heldige meg som kan få være med å bygge opp et ressurssenter for barn og familier i det nest fattigste landet på den vestlige halvkule. Takk, onkel Kåre, onkel Paul og pappa Henrik for motet, klokskapen og arven som gjør dette mulig!
Heldige meg som har lært av mamma og pappa å være raus og at Jesus har sagt: “Det gode du gjør mot en av mine minste, det gjør du mot meg.”

Jeg ble kjent med flotte og dyktige bolivianere som Kjerstin jobber i team med. De har utdannelse og kompetanse innenfor helse og sosial, pedagogikk, juss og ledelse. Jeg fikk oppleve å bli kjent med mennesker som både ønsker og er godt utrustet til å hjelpe fattige og ressurssvake i sitt eget land. De imponerte meg med pågangsmotet sitt og viljen til å gjøre en innsats med små midler og dårlige lokaler å jobbe ut fra.

På et stabsmøte jeg fikk være med på utfordret jeg dem til å fortelle meg om drømmene sine når det gjaldt jobben sin. Det ble mye latter og god stemning og slik ble ideen til det nye ressurssenteret født – Centro Mariposa!

Mariposa betyr sommerfugl på norsk. Denne vevre og nydelige lille skapningen fra Guds hånd forteller meg om endring. Fra larve via puppe folder den seg ut til en vakker sommerfugl. Det er en fantastisk prosess!

Mitt ønske for Centro Mariposa er at familier – barn, unge og voksne som trenger hjelp, kan få oppleve at de blir sett og møtt med respekt og omsorg av mennesker som vil dem vel. Jeg ønsker at de kan få være med i en prosess som kan gi dem styrke og nytt håp for fremtiden slik at de kan få leve et verdig og godt liv.

Håpet mitt er at mange kan bli engasjert slik at vi sammen kan bygge og drive Centro Mariposa!

Beste hilsen Hildegunn

Centro Mariposa Norge
bankkonto: 9533 05 02100